Til ungdommen

For snart tre år sidan, før viskvinnene hadde blitt vise og før håra hadde blitt grå, gjekk to av dei ei uvis framtid i møte. Den aller eldste som hadde vore her sidan tidas morgon, hadde blitt mett av dagane saman med oss og ville nyte livet saman med sauar og husbond i staden. Vi stod på trappa til å få ein ny organisme inn i det vesle økosystemet vårt. Vi drøymde i korte glimt om høge mørke biblioteKarar å dele knekkebrøda våre med, men innsåg fort at slike ikkje veks på korkje på tre eller ymist lag. Ein slik ville uansett ta for stor plass på pauserommet. Etter månader utan sømn og neglar, openberra det seg ein dag eit ljost hovud i døra som lurte på om ho kunne få innpass hjå oss. Dei to til tider samkøyrte, snuste prøvande på tanken. Både var ho yngre og blondare enn oss, og ho hadde vore Sjef over hordane i helsevesenet. Slikt kan få sjefar med liten s til å skjelve i skjørta.

Etter at den verste skjelven hadde lagt seg og den stakkars nye hadde vant seg til nykka til dei etablerte kollegaene, var det nye økosystemet i gjenge. Det ljose hovudet lærte fort og nikka smilande til alt frå kundar til nye arbeidsoppgåver og galne påfunn. Vi veit ikkje om det skuldast alder eller miljø, men etterkvart har ho tødd meir og meir opp og drista seg til både å syne seg fram på bloggen og i full kumundur. Med sitt milde vesen og leathermanen sin, har ho gjort systemet vårt rikare. Det er også ho som tek seg av kjendiskundane våre når slike kjem i hus. I etterkant dumpar det da gjerne inn gåvepakningar osande av dyrkjøpt herreparfyme. Økosystemet skakar litt i samanføyingane ved slike høve, men det går seg til att og vi forstår kjendisen.


Kjære Aud, det er med eit aldri så lite sukk av lette at vi ynskjer deg velkomen inn i dei vaksne viskvinnenes rekkjer i dag! Endeleg, endeleg, det seier vi deg, velkomen etter!

Frå russerevyen "Ut av isen" Foto: Fjuken

Vi må på tampen også nytte høvet til å takke dei andre ungdommane her på huset for ein framifrå russerevy. Vi er djupt imponerte over alt som bur i desse flotte ungdommane i bygdene våre og kva dei får til. Dei årlege revyane som elevane ved skulen set opp, er ein fin tradisjon som vi set stor pris på. Vi er sikre på at mange av elevane veks på dette og får gode opplevingar som dei tek med seg i bagasja resten av livet. Det er alltid litt vemodig kvar vår når nye russekull forlet oss. Vi ynskjer dykk alle lykke til der ute i den store verda og håpar de tek turen innom biblioteket når de er på heimlege strender.

Med ynskje om ei god helg til ungdommar i alle aldre, "solskinn og brød og ånd eies av alle"!

Rita