I dag har vi 3 vise brukt tida til å koma i gjenge att etter fleire veker med unntakstilstand på biblioteket. De som har fylgjt bloggen, veit at vi har vore opptekne med å leggje ned filialen i Garmo, ferieavvikling, litteraturfestival og Stortingsmelding 23. Dette har ført til at haugen med uløyste oppgåver har vakse seg stor den siste tida.
Den eine vise har kasta seg over ei av dei mange kassene med bøker frå Garmo som fortsatt står her, og teke vise avgjerdsler om bøkene skal innlemmast i samlinga i Lom, om vi skal byte ut eksemplaret i Lom med det mindre brukte eksemplaret frå Garmo eller om boka skal leggjast ut for sal. Det neste store boksalet vårt finn stad på Fjordingsmartnan helga den 20. - 21. juni. Kom og kjøp!
Den andre vise har brukt visdommen sin i skranktenesta og hjelpt brukarane våre med å finne rett bok til rett lånar til rett tid. Det er ei utfordring! Den tredje vise har konsentrert seg om rutineprega oppgåver som å tilvise rekningar, gå gjennom haugane som har hopa seg opp på skrivebordet, både det fysiske og digitale, kasta små gule post-it lappar etter oppdrag utført og reparert nokre bøker. Ho har ikkje ødsla nemneverdig med visdommen sin i dette arbeidet, men er meir ájour enn på lenge - feels good!
Ho har med andre ord frigjort ein del av hjernekapasiteten som ho har brukt til refleksjon og ettertanke etter det før omtala russejubiléet som to av dei såkalla vise deltok på i helga. Det var interessant å sjå kor mykje eller lite gamle klassekameratar hadde endra seg på 20 år. Vi skal sjølvsagt ikkje gå i detaljar om skrukker, grå hår, stive musklar og ledd eller gjennomgripande mentale endringar eller mangel på slike. Vår felles vurdering går ut på at dei fleste var svært så like seg både i sinn og skinn som dei var for 20 år sidan. Eigevurderingsskjema har vi ikkje teke oss bryet med å fylle ut.
Elles har vi pynta opp i biblioteket i dag med eit av bileta til Eldbjørg Nyborg som hadde utstilling her tidlegare i vår, sjå den fine bukkeblomen over.
Bloggar som må springe for å nå barnehagen: Rita
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar