Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

tirsdag 8. desember 2015

Lengten til alt er over

Dei to første ljosa i staken er tende, vi er midt i ventetida. Advent inneber så mang ein lengt, som mang slags ulik venting. Vi stundar på hovmeisteren, nissen, pakkene, ribba, familiefestane, Sølvguttene, marsipangrisen, skryllene, kornbanda, filmane, bøkene, barnesongen, skiturane, lutefisken og juledrammen.

Så har vi dei som har kun denne eine lengsla: Lengten til alt er over.

Dagane snikjer seg av stad i lange, seige drag, som ei uendeleg rekkje kjedemasker som ustoppeleg glir over i kvarandre, . Kvar dag det same, den tomme einsemda, dei tikkande minutta, dei uhorveleg lange, myrke kveldane. Dei seine nettene, dei svarte timane der tankane borar seg fram og stengjer for svevnen. Dei stusslege måltida ved bordenden, der berre den viltre leiken til småfuglane på brettet bryt einsemda. Tanken om den tapte samkjensla overdøyver gleda over gåva som innebar eit langt liv, dveler ved det som var, det fine, det trygge.

Berre ein sjeldan gong brøyter ein ljos draum seg fram i det dystre; ein draum om ein engel. Ein vengelaus skapning med eit varmt hjarta, som ikkje kjem berre på døra, men heilt inn, inn på stovegolvet, inn på kjøkenkrakken -eit menneske som kjem med varmen, tryggleiken, som vil dele litt av tida si, nokre av stundene sine. For engelen har så mange ulike, fine stunder, ikkje berre denne eine, uendelege, gråsvarte. Engelen har stunder å dele ut. Om han berre kunne skjøne det sjølv, om han berre kunne sjå verdien av dette; å dele stundene sine.

Menneskehavet har så mange flotte englar å ause av; topphuveenglar, kjeledressenglar, vedberarenglar, høgtlesingsenglar, samtaleenglar, stille englar og viltre englar. Det kostar oss så lite å svippe innom den einslege på tur heim frå butikken, på luftetur med bikkja eller i staden for daffeminutta på sofaen. Våg å gå inn, våg å prate, våg å dele. Drikk ein kaffikopp saman, les ein snutt frå ei god bok, tenn eit ljos -ver saman, del stunda. Då smakar ribba betre, og songen til Sølvguttene vil klinge ekstra godt i øyro når kvelden er der. Ha ei fin adventstid! Hugs at biblioteket held ope til og med vesle juleftan, og eit par dagar i jula. Spør gjerne etter høgtlesingstips når du først er innom.

Bloggar: Merete den vengelause



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar