"Umuligheten av å leve"

Vi skulle ynskje at det var i eit anna høve, at det var for å feire at ein av våre aller fremste forfattarar, ein av våre få nålevande forfattarar knytt til Gudbrandsdalen og Lillehammer, hadde kome med ny bok, at det var fordi Gjennom natten er nominert til P2-lytternes romanpris, at det var fordi han skulle koma på forfattarbesøk hit på ny, for at han akkurat har fylt år, at vi hadde laga denne utstillinga. I staden er det på grunn av den triste bodskapen vi fekk førre onsdag om at Stig Sæterbakken har gått bort.

Mange pene og heilt sikkert velfortente ord, er sagt og skrive om Stig Sæterbakken i dagane etter. Heile det litterære Norge sørgjer over å ha mista ein klok og kompromisslaus mann, ein inspirerande og respektert lærar, ein djerv og vesentleg forfattar.

Dødsannonsa fortel at forfattaren valde bort livet. Vår eigen lyrikar Tor Jonsson gjorde det same ein januardag i 1951. Per Sivle, Jens Bjørneboe, Ernest Hemingway og Karin Boye er andre namn på lista over forfattarar som har valt døden framfor livet. Men diktarar av dette formatet går aldri heilt ut av tida. Orda og tankane deira vil leva vidare. Vi avsluttar med nokre sitat av Stig Sæterbakken og med favorittlåten Heart and soul av Joy Division, som han valde seg i boka Den beste låta.

"Det er ikke livet man lever, men forestillingsevnen man utvikler det kommer an på. Jeg visste det ikke da, men jeg vet det nå. Sånn sett rommet skafottet, unnskyld, skatollet i kjelleren alt jeg trengte allerede. Siden skulle jeg også forstå at overfølsomhet og språkfølelse er to sider av samme sak." Alt kunne vært annerledes i Morgenbladet 15. mai 2009.

«Hvis det er noen oppgaver igjen til diktningen — noe den kan, som ingen andre kan — må det være å ta denne sorgen, selve umuligheten av å leve — som samtidig er umuligheten av å dø — innover seg til fulle og forsøke, hvis mulig, å gestalte den og reflektere over den, gjerne med en innlevelse blottet for hensyn av noe slag.» Umuligheten av å leve, 2010.

Sæterbakken om Ian Curtis, tekstforfattaren i Joy Division: "Hvis Kierkegaards diagnose av dikteren som "et ulykkeligt Menneske der gjemmer dybe Qvaler i sit Hjerte, men hvis Læber ere formede slig at idet Sukket og Skriget strømme ud over dem, lyder de som skjøn Musik" noen gang har stemt, må det være på Blake-, Dostojevskij-, Nietzsche-, Sartre-, og J.G. Ballard-eleven fra Old Trafford, Manchester. Hans store talent var evnen til å omforme dype personlige kriser til vakre, distinkte, velmodulerte sangtekster. Som Stephen Morris sa en gang: "Det var først etter at han var død, at vi satte oss ned og leste tekstene og skjønte hva han prøvde å fortelle oss." Den beste låta, 2009.

Heart and soul - Joy Division: http://youtu.be/0TC_OWpDNHQ

Rita