Det bor omtrent åtte hundre sjeler her i Plassen. Mye kan rommes i åtte hundre sjeler. Mange verdener, mange drømmer. Et mylder av begivenheter, heltedåder og feighet, svik og troskap, gode og dårlige stunder. Noen lever på en slik måte at det blir lagt merke til, deres eksistens setter noe i sving i atmosfæren, andre henger fast ved livet i mange år, kanskje til og med åtti, men skaper ingen bevegelse, tiden glir gjennom dem, og så er de døde, begravet, glemt. Å leve i åtti år, men likevel ikke leve,
kan man se på som et svik mot livet,
for så finnes det andre som fødes og dør før de rekker å si sitt første ord, får vondt i magen, en hard forkjølelse, og snekker Jón blir nødt til å snekre en liten kiste, en liten kiste rundt et liv som det aldri ble noe av, bortsett fra noen våkenetter, et uimotståelig blikk, noen tær som var så små at de mest av alt lignet et mirakel. De stanset bare opp et kort øyeblikk, som duggen. Var borte da vi våknet, og det eneste vi kan gjøre er å håpe innerst inne, der hjertet slår og drømmene bor, at intet liv er forgjeves, intet liv er uten mening.
Vi er på Island hundre år attende i tid. Vi er på torskefiske med seks menn i ein open båt. Vi er på storhavet. Havet med sine gåver, sine draumar, si nådeløyse. Det er mars. Det er barskt. Vi er tett på naturen, kreftene og på menneska. Vi er tett på det ekte og opprinnelege. Alt fjas og stas er fråverande. Vi er ved kjerna. Det er lykke og ulykke, sorg og kjærleik, vennskap, sakn, lidenskap og draumar. Det er himmelrike og helvete. Dette er ei bok å dvele ved der underteiknaren har lese om att mange sider fleire gonger fordi dei rommar så mykje og fordi ho har fryda seg over det vakre, poetiske språket. Tankane går i retning Pan. Det er ei bok ein kan nyte i lange drag og som er på passe 202 sider. Her er ingen ord overflødige. Nå står oppfølgjaren
Englenes sorg for tur. Forfattaren Jón Kalman Stefánsson er romanforfattar og lyrikar og nominert til Nordisk Råds litteraturpris tre gonger. Da forstår seg.
Bloggar: Rita
Tall har ikke fantasi, og du må derfor ikke ta dem særlig alvorlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar