Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

tirsdag 11. oktober 2011

50 år med Vera

Lomseggen ein haustdag på 60-talet
Vi lomverar er ofte dyktige til å skryte av alle dei suksessrike lyrikarane bygda har fostra opp gjennom åra. Vi ønskjer og trur at den flotte naturen har gjeve grobotn for inspirasjon, og vekt til live eit rikt kjensleregister å ause av for dei som verkeleg hadde evner for vàr poesi, kraftfulle strofer og malande dikt. Eg tenkte også dette då eg i dag segla nordover på den glaserte, nylagde asfalten nedover Rådsbakken. Midt i mot steig den lette haustskodda varsamt opp og kvervla bort til ingenting, medan den mektige Lomseggen raga snøkvit og solblenkjande mot meg bak haustgul draum. Dette skulle han sett frå stusslestugun, han Tor, tenkte eg -dette overdådig vakre, levande maleriet, som gjer ei fattig sjel så inderleg takksam rik. Eit privilegium er det, å kunne starte ein surkald tysdagsmorgon med eit slik mektig møte. Hadde evnene vore til stades, skulle eg gjeve det flotte fjellet eit vakkert dikt denne morgonen. Dei var dessverre ikkje til stades, på lik line med den fråverande spegelregfleksen...


Vår eigen Vera
Ei anna dame som derimot har evner til stor litteratur, er Vera Henriksen. Vera er fødd og oppvaksen i Oslo, men har budd fleire stader før ho sist på 40-talet flytta til USA. Heile tida har ho vore sterkt interessert i historie, med særleg vekt på norrøn sagahistorie, men også musikk, matematikk, arkeologi, antropologi og psykologi har opptatt den kunnskapsike Vera. Sist på 1970-talet gjorde Vera og familien lomverar av seg, der ei mengd bøker sidan har vorte til under dei produktive fingrane til den suksessrike forfattaren.

I 1961 gav Henriksen ut Sølvhammeren, den første av ei lang rekkje romanar med gilde persongalleri, flotte naturskildringar og solid lokalhstorie. Vi feirar såleis i år 50-års jubileum for vår eigen Vera, som også har vorte tildelt fleire høgthengjande prisar. Blant anna vart ho i 1997 utnemnd til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Med det enormt omfattande forattarskapet bak seg har lomverane har trykt Vera varmt innåt hjarta, på lik line med dei andre store ordmektige bygda har hysa. Ho ragar som ei einsleg rose blant dei høge herrane, og vi heidrar i desse dagar Vera Henriksen med velfortente utstillingar i biblioteket.

Imponert bloggar: Merete

3 kommentarer:

  1. da Synne gikk i Lom, jeg tror det var det første året, hadde hun data som valgfag. (Dere vet, et sånn fag som var helt unødvendig siden dette med tekstbehandling og sånn ikke kom til å være aktuelt særlig lenge...)men uansett, da var de på studietur hjem til Vera Henriksen fordi hun skrev på computer og det var visst aldeles storveis på den tiden...

    SvarSlett
  2. WOW! Ein slik studietur har stått høgt på ønskjelista! Tenk å få besøkje ein rotekte forfattar som attpåtil hadde sjøleigandes computer! Aktualiteten i eit slik opplegg har vel endra seg litt med tida, men eit besøk hos Vera hadde vore stas -med eller utan pc...

    SvarSlett
  3. Oi, så stilig da! Tenk at forfatteren i Lom var gjenstand for studiebesøk i forbindelse med databruk, det må jeg si.. Ekstra flott at det nettopp var den kvinnelige forfatteren av historiske romaner som var i forkant her! Morsomt at du fortalte om dette. Helt enig, Merete, et besøk hos Vera Henriksen hadde virkelig vært stas, både med og uten pc, ja! Hilsen Attmed fjellet! (Google-kontoen min vil ikke la meg kommentere i vanlig modus for tida! )

    SvarSlett