Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

onsdag 31. mars 2010

Fargerik nostalgi



Det første møtet med folkeboksamlinga for ei blyg småjente midt på 70-talet gjorde varig inntrykk i det opne barnesinnet. Eit lite rom i andre etasje i enden av det uhorveleg lange skulebygget skjulte skattar som ei utømmeleg kiste, der eventyr på eventyr leidde oss ut i ei fantasiverd med mektige figurar som sette spor og stimulerte til nye reiser mellom bustete, grå sider i det uendelege bokhavet. Grøn nålfilt på golvet dempa den frå før svake kviskringa blant dei overfylte hyllene, og det osa respekt av den aldrande bibliotekaren bak pulten midt i rommet, der han glytta småmorskt over brillekanten når eitt og anna gisp slapp uvørent ut i spontan fryd over eit nytt funn smetta inn mellom kjende bokryggar. Ei tung luft av støv og tett teppegolv låg tjukk oppunder taket, og lyden av tappande fingrar som bladde i katalogkort var det einaste som kunne forstyrre ei eventyrsvolten tulle på jakt etter nye opplevingar. Permane var alltid dei same ; grøne, raude eller blå utan så mykje som ein bokstav eller ei teikning på framsida var bøker for vidarekomne, medan kvite, stive bokpermar i GG- eller Delfin-serien var lugumast for dei som tykte det var greitt å ha ein liten illustrasjon på framsida å knyte teksta til. Biletbøker var ikkje tema. Det var noko vi hadde opplevd mang ein gong på eit fang heime ved klebersteinsomnen -no var det meir seriøs lesnad som skulle fordøyast. Den gilde, brune protokollen i hendene på bibliotekaren var det tause provet på kor mange reiser den einskilde hadde gjort blant bøkene sidan første skuledag med ny ransel.

Desse tankane seig innover meg då eg i går kveld sat åleine på jobb og registrerte nye, fargesprakande bøker for dei yngre lesarane våre. Eit vell av flotte, gjennomillustrerte bøker med spanade tekst og fantasirik layout bugna på skranken framom meg, og eg kunne ikkje fri meg frå tanken på korleis den vesle, vasskjemde førkja som opplevde sitt første møte med biblioteket for snart 40 år sidan (?!) hadde teke innover seg ein slik rikdom. I dag kan borna fråtse i flotte bilet- og barnebøker i hyller som stendig får ny påfyll av nye, fargerike bøker, og det finst bøker for absolutt alle individuelle ulikskapar berre ein tek seg tid til å rusle litt saman med lånarane blant reolane. Hos oss har vi no m.a. fylt eit heilt utstillingbord med nye lesepiratar klare til utlån over påske.

Alle lånarar -små som store- ønskjest ei flott påske spekka med opplevingar både av det boklege slaget og andre meir fysisk krevjande aktivitetar!

Nostalgisk bloggar: vasskjemde Merete

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar