Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

tirsdag 8. desember 2009

Rock around the clock

-eller segle med vinden...


Musikk er noko vi har mykje av her på huset -på fleire vis. Underteikna har lagt bak seg ei lysande karrière som spelemann i prestisjetunge Lom Spelmannslag midt på 80-talet, medan sjefen når stadig nye høgder med si framskridande jodling i hektiske stunder ved kontorpulten. Sistenemnde aktivitet kan til tider ta så av at lånarane framme ved skranken slår blikket ned og gøymer munnsvikene bak oppslegne kåpekragar i dårleg skjult undring over dei klokkeklåre tonane til sjefsbibliotekaren. Aud er litt varsam i demonstrering av musikalske evner, så vi er framleis noko usikre på kvar ho har sitt skjulte talent i så måte.

Musikksmak er heller ikkje noko vi deler syn på slik til dagleg. Rita let seg veldig lett og flyktig rive med av nye, framskridande talent med ymse dialekter og språkleg bakgrunn -då med vekt på høgtsvevande tekster som gjer mellomaldrande husmødre linne i blikket- og brukar alle småpengane ho aldri har til overs på diverse konsertreiser med "gjengen". I det eg konfronterer henne med dette, kjem ho stille inn på kontoret og plukkar fram ein velhandtert konvolutt og syner meg nokre flotte fotografi av ei overlykkeleg dame sprudlande foreviga saman med ymse kjende sangstrupar. Sjølv set eg meir pris på rivande god, rusten 80-talsrock med trøkk som gjev atterljom i veggane. Og Aud...jau, ho er som vanleg solidarisk med oss båe, og meiner at det er så mangt som kan vera pent...

Slike motstridande interesser gjer musikksamlinga vår til ei ævleg plage for oss alle 3 -ingen har hjartelag til å kassere fullt brukbare cd`ar. Då eg hadde mine første arbidsdagar her på biblioteket hadde vi all musikken vår samla i 6 snodige rom i ei nett, lita kasse som nådde ein gjennomsnittleg vårdøl på halvannan meter til livet. (Både sjefen og underteikna er vårdølar, men Rita er nok utvatna med noko edlare blod, då ho kan skilte med modellang skrott -i rak motsetning til ei stutthalt, pukkelryggja smedkjerring...) Snart var denne kassa så smikkfull av musikk at det var reint umogleg å plukke cd`ar for utlån, og slik er ikkje bra for statistikken. Sjefen laut handle! Dette er så lenge sidan at vi den gongen handla via ein handfast katalog der vi reiv ut bestillingssida og faksa trygt til seljaren, Valet fall på nokre snertne, veggmonterte "puttekasser" der ein med eit lett "tastetrykk" på cd`ane kunne sprette fram ein og ein cd etter ønskje. Damene var tilfredse!

Etter ytterlegare nokre månader vart derimot også desse kassene på merksnodig vis sprengfulle av kvalitetsmusikk, og Rita bestemte seg for å slå på stortromma. Etter mykje om og men vart vi einig om å kjøpe ei gild cd-krybbe til ein fyldig pris frå eurobib, og vi såg musikksamlinga som redda i uoversiktleg framtid. Men som spåkoner ville nok ikkje dei vise gjort det særleg skarpt, nei... Situasjonen i dag er ei stor, moderne cd-krybbe som tyt av ymse musikk i alle sjangrar, ei overfull musikkasse der cd`ane ligg samanklistra som juleansjos utan plass til lake, samt fleire rader magasinert musikk -vel teke hand om på "kottet". Og sendingane frå norsk kulturråd strøymer på...

All denne ommøbleringa i musikksamlinga vår har etter kvart ført til eit system som no er så uoversiktleg rotete at sjølv ikkje den mest garva bibliotekar har sjangs til å finne att etterlengta cd`ar. Det blir såleis ganske tilfeldig kva for musikk som blir lånt ut, og dersom ein lånar kjem og spør etter ein spesiell cd, er det mest så eit knøttlite, vist kvinnfolk blir tjukk i halsen og sveitt i nevane... Vi har med andre ord eit delikat nyttårsforsett om å strukturere musikken vår inn i eit system som både tilsette og besøkjande vil finne tenleg. I mellomtida kan 3 vise tilfredse sameinast om at "Julekveldsvisa" og "Romjulsdrøm" let godt for øyro -uansett! Og lånarane oppmodast med dette om å ile til biblioteket for å låne både høgthengjande og jordnær musikk -alt etter smaken...

Bloggar: rustne Merete utan strengjer

2 kommentarer:

  1. Vil du kalle Espen Pusegutt Lind for 80 tals rockar med trøkk, rustne Merete utan strengjer???
    Berre undrar...
    Den utvatna

    SvarSlett
  2. den rustne, strengjelause8. desember 2009 kl. 15:28

    Tjaaa, slikt kjem an på øyra som høyrer, det, edle Rita :-)

    SvarSlett