Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

tirsdag 23. desember 2014

Lomsjul i glede og sorg

Heime. Fotograf: Wenche Kroken.
Det lavar ned, kvitt og lett kler den frå før så vakre Lomsbygda i nydeleg vinterskrud. Ho framstår som den reine vinterdronninga, slik ho badar seg under mjuke dyner i ly av den vernande Lomseggen. Toppane rundt blenkjer idyllisk i gull- og rosaskjer under strålane av bleik, iskald morgonsol, og røyksøylene stig snorrett or varme piper bortetter lia. Det er vinter slik vi ønskjer han, og vi har utømelege kjelder julestemning å ause av.

Fleire heimar i den vesle fjellbygda vår er derimot råka av sjukdom og dødsfall inn i julehøgtida også dette året. Flagga har vaia på halv stong gong etter gong, og bakst, vask og gåvestri har vorte sett på vent for rett så mange. Anne Grete Preus sine ord "Alt går litt langsommere her på jorden, når hele himmelen faller ned" har fått dobbel meining for mang ei garva sjel desse førjulsdagane, og mang ei tåre har vore turka ved vanskelge møte og vonde avskilar. Det fine med eit lite samfunn slike gonger er at vi kjenner kvarandre alle saman her, vi kan støtte og hjelpe kvarandre gjennom tunge dagar, ty saman i sorga og oppleve ein fellesskap som til vanleg er framand for mange av oss. Ei tilhøyrsle vi må lære oss å setje pris på -og gje næring.

For alle oss som sit att med ei stor sorg inn i det som skal vere tid for ettertanke og rekreasjon, er det ekstra viktig å sjå framover. Ingen er tent med å dyrke sorga -det ønskjer heller ikkje dei som forlot oss. Vi må tvinge oss sjølve til å ta fram alle dei verkeleg gode minna, alt det som var, som forma oss inn i det som vart, og som har lagt grunnlaget for våre stunder vidare i livet. Slik kan minna kaste ljosglimt over den myrke sorga og gjere ho lettare å bere. La oss få bruke dei rundt oss til å rive og slite i sorga, byggje opp att våre liv rundt klipper av gode minne der framtida speglar fortida -og omvendt. Vi er eitt folk, vi sit med mange sorger, som kvar og ei blir litt mindre av å delast.

Jula i bokheimen blir fredeleg i år, med kun to opningsdagar: Måndag 29.12. og tysdag 30.12. har sjefen og eg kvar vår dag der vi mellom kl 10.00 og 14.00 vil pusle bak open dør i gammelprestgarden, takksame om ein og annan lomveren ser innom oss for ein prat, og gjerne bokbyte. Vi ønskjer alle lånarane og lesarane våre ei retteleg god jul og alt godt for det nye året!

Bloggar med tid for ettertanke: Merete





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar