To vise kvinner og ein visegut

Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

onsdag 2. mai 2012

No brusar bekk, no glitrar elv

Og iblant blir ho lita som ei teskei
Det er hektiske dagar her i bokheimen på dørstokken til mai, kan du skjønne. Barnebokprataren er ute på oppdrag på skular, barnehagar og foreldremøte både i eiga og i andre sine kommunar. Denne veka er det Garmo og Vågå som får glede av den sprudlande viskvinna. Om det har effekt? Ikkje tvil. Etter foreldremøtet i barnehagen har foreldre som ikkje har vore på biblioteket før, dukka opp og spurt etter bøker ho har presentert. Når ho har vore ute på skulane, blir ventelistene lange som desembernetter på bøkene ho har godprata om. Ho har etterkvart fått lang erfaring i gamet, er sprudlande som ein våryr bekk og har fått den kvinnens nådegåve å verke overtydande. Om jobben ho gjer er viktig? For dei fleste seier det seg sjølv, men for å vera på den sikre sida: Det å skaffe seg kompetanse innan språk og lesing, betre forstå eigne og andre sine kjensler og levekår, auke kunnskap, utvide horisontar og kjenne gleda ved å reise bort i ei bok, er alle viktige byggjesteinar for livsmeistring i vår tid.

Sosialrealistisk barnelærdom
I barndommen, den gong vi gjekk til det vesle skulebiblioteket med den særeigne lukta av bøker som sat i veggane og valde ei kvasomhelst bok med mosegrønt omslag eller blått delfinmerke på framsida, så las vi ho ut utan å mukke. Tidene har endra seg. Mosegrøne bøker finn ein knapt i dei nedstøva magasina i biblioteka. Det er glansa ark og kule omslag. Likevel er det opplagt at boka er i eit tøft heat med TV, dataspel, sosiale medium og andre freistande fritidssyslar å konkurrere mot. I dag må leselysta i langt større grad lokkast fram for at barn skal gripe til boka. Barna er framtidas lesarar og bibliotekbrukarar. Litteraturformidling for barn og unge er og blir ei hovudoppgåve for folkebiblioteka, og vi meiner at alle kommunar burde tilsetje ein barne- og ungdomsbibliotekar som kan drive formidling overfor barn. Kvar kommune i landet har eit litteraturhus i biblioteket. Sats på dei! Det kan vise seg å vera fornuftig bruk av kommunale kroner.

Hektiske dagar? Den underteiknande fartar rundt mellom Diktardagar, Diktarhus, Ibsen-jubileum, Norddalsmøter, styremøter, Aasentun, Turistbibliotek, bibliotekplanar, søknadsskriveri, kursus og krokus og er meir der enn her. Neste veke tek ho attpå til to egotripferiedagar ut av det blå. Og bakom syng ei scrapbook om å bli fylt av hatt med slør og silkestrå og velvalde ord med på vegen. Det går i sønnavindsvalsetakt og quickstepsko.

For kvar ein lovnad våren gav, skal sommaren fri inn.

Rita

1 kommentar:

  1. "alle kommunar burde tilsetje ein barne- og ungdomsbibliotekar som kan drive formidling overfor barn". JA, det burde dei!

    SvarSlett