Man of voice

Even  med "utstyret"

Då styggevèret gav seg, vart det til sist så oppljost at 3. vismann endeleg fann vegen fram åt gammel-prestgarden. Med bøker i handa banka han førre fredag på den store, kvite døra, klar for innsats for damene på huset. Viskvinnene utstyrte jarnfjeset med naudsynt reiskap, plasserte han på sjefskrakken og opna alle kanalar på det teknologiske maskineriet framfor han -og tufsa sjølve stilt fram blant hyllerekkjene for å la Mannen jobbe i fred. Oppdraget var å lese inn dikt for prosjektet "Fjell i ord".

Aldri før har kvinnfolka på huset hatt lengre øyro. Vi visste jo at guten var dyktig, men at så stram ei maske kan deklamere kjenslevare dikt med slik innleving, så sanseleg og levande, nei, det var mest for godt til å vere sant. Nok eit maskulint funn for 3 vise, ei stemme som smyg seg innover øyrgangane og legg att spor av sorg og glede, humor og råskap, varige spor som lyfter lyrikken inn i ein ny dimensjon. De kan berre gle dykk på å få høyre resultatet!

 Medan alle desse dyktige karane rundt oss er i aksjon, lyt vi sjølve hengje fingrane i andre gjeremål. Vi har etter  kvart utvikla ei gild samling bøker med dårleg rygg, men har eit ymse tilbod å gje desse "pasientane". Med kjenslelivet liggjande å duppe i overflata etter alle dei lyriske inntrykka, skulle eg såleis i dag gjere ein innsats for all ryggplåga. Med friskt mot fann eg fram den visne asken med reparasjonsutsyr og diska fram halvskrale bøker og sundrivne permar. Men limet, da gut -det profesjonelle bokbindarlimet vårt har vorte så stivt og seigt at kniven knapt nok får pirka ut noko som helst. Heile guffa minner mest om gammal kaldgraut iblanda tapetklister, og får ein først laus ei klesse, er det så stor ein klank at det er uråd å kline utover i det heile... Ventelista for ryggpasientane blir nok ikkje stuttare med det første. Enno godt vi har nye, friske bøker å vise til i hyllene...
 

Hall of Fame -nye, friske bøker!

 Bloggar: Merete-som-også-vil-lese-dikt-med-innleving...