To vise kvinner og ein visegut

Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

tirsdag 24. august 2010

Up all night

"En gang fantes syv søstre som bodde i en annen verden, en verden over vår. Nede på jorden gikk en mann, han var ung og sterk, men manglet en kvinne. Den yngste av søstrene la merke til ham og skinte på ham ned fra himmelen. Han ble straks forelsket i henne, og det gikk ikke annerledes enn at hun også ble berørt. Men de var fra to ulike verdener, og derfor kunne de ikke være sammen. Den syvende søsteren prøvde så godt hun kunne å forføre denne mannen, og det endte med at han ble enda mer forelsket. Til slutt greide heller ikke hun stå imot, og skjult av skyene prøvde hun å komme ned til ham. Fluktforsøket ble selvfølgelig oppdaget, og hun ble straffet. De seks lydige søstrene lyser fortsatt på himmelen; du ser dem som Karlsvognen på klare kvelder, men den syvende ser du neste ikke; hun lyser så svakt. Slik ble den yngste stående som et minne om noe forbudt, et tegn på at hver har sin bestemte plass og ikke kan bryte reglene."

Dette gamle sagnet om stjerna Megrez, som brukte opp ljoset sitt då ho vart forelska i ein mann på jorda, dannar bakgrunnen for ei tankevekkjande bok av forfattaren Ingri Lønnebotn: Megrez. Boka vekslar mellom notid og fortid, og slik får ein inngåande kjennskap til kvifor Tone lever som ho gjer i vaksen alder. Som lita jente blir Tone plassert hos slektingar på landet, der Engelen, som er kusina til den psykisk sjuke mora, representerer all tryggleiken og omsorgen jentungen saknar heime. Men livet på landet har også sine mørke sider med tornete greiner, som etter kvart viklar Tone inn ei vond, nedarva forbanning. I opposisjon mot alt ho har opplevd, eksponerer den vaksne Tone seg som dristig performancekunstnar under dekknamnet Doris; ho må stille seg i ljoset, for utan ljos kan ingen leva. Vondt å lesa, men modig skrive. Ei viktig bok som med sine særdrag har sett spor i minnet på ei vaksen husmor med ein uvanleg trygg oppvekst i ryggsekken. Gratulerer, Ingri!

Arne derimot, fortener ingen gratulasjonar denne regntunge haustdagen... Vi lyt berre innsjå at vi var betre på friarbrev for 25 år sidan (hardnakka protestar frå Sjefsfriarinna: "Nei guri malla, åss må nå værra flinkar te di nå hæil da!!") og då må ein pent ta til takke med det som måtte by seg av kreative mannebein. (Kven har forresten sagt at det MÅ vera ein mann...?) Well, well, Arne -vise kvinner grev gjerne djupt for å finne fleire sjekketriks...

Himmelen over Bøkenes Hus har i dag opna for alt anna enn innsyn i astronomiske studiar, men dagens bloggar ber om at myrk hausthimmel ei natt med det fysste vil gje dei 7 klåraste stjernene i Store Bjørn høve til å blinke oppmuntrande ned til nattvake amatørastronomar.


Stjerneklar bloggar: Merete

3 kommentarer:

  1. Han må da for svingende ta seg sammen!!! ARG!!!

    SvarSlett
  2. Kjempefin blogg! De er no tagga!

    SvarSlett
  3. Takk for kompliment -og for tagging, Synne! Artig at vi når så langt sør, da! Fin blogg har du jo sjølv også, og så flott at du kommenterer på nynorsk i bloggen vår!! Kos deg med bokhausten :-)

    SvarSlett