Tre vise kvinner

Tre vise kvinner har blitt to vise kvinner og ein visegut.
Om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek.

mandag 11. mai 2009

When words are not enough...

I dag kom eit sendebod plystrande inn døra med pakke til oss att. Pakker kan me lika og det er ofte kamp om kven av oss som skal få opne dei. I dag var eg litt for rask for kollegaen min, treiv pakka med meg inn på kontoret og fekk gleda av å finne over 40 nye CDar der. I Lom er vi så heldige at vi er blant dei utvalde biblioteka i landet som er med på innkjøpsordninga for nye norske fonogram frå Norsk kulturråd, og vi mottek 150 - 200 CDar i året med norsk musikk.

Med fare for at hugsen min spelar meg eit puss att, så meiner eg det var Leonard Cohen som ein gong uttala noko slik som at "når orda ikkje strekk til, kan tonane ta over." Det var iallefall fyrst når han tonesette dikta sine og framførte dei med si forførande røyst at han slo igjennom og på den måten fekk gjort diktinga si kjend. Det er nok mange av diktbøkene i hylla vår som sjeldan eller aldri er utlånte, som innheld skjulte skattar, og takk Gud, Cohen eller "kim det nå var" som kom på ideén om å setja melodiar til dikta hans!

Svært få norske lyrikarar av i dag er allemannseige og "brukskunst" dersom dikta deira ikkje når ut til folk i musikalsk form. Norske grupper som Vamp har vore flinke til å bruke tekstar av nålevande vestlandspoetar som Kolbein Falkeid, Ingvar Hovland, Arnt Birkedal og Per Olav Kaldestad for å nemna nokre. På det lokale planet har "De plagede" med suksesskabareten "Diktarplager" på ein framifrå måte gjort sitt for å nå ut til massane med tonesette dikt av våre lokale forfattarheltar. Ispedd ein god porsjon humor har dei ufarleggjort den "skumle" kanskje litt høgtravande lyriske diktinga, og gjort ho tilgjengelege for langt fleire, både yngre og eldre.

Så i dag slår vi eit slag for lyrikken og musikken og det poetiske sinn, og vi håpar at mange kjem og plukkar med seg av dei nye CDane våre (og gjerne av diktbøkene også). Eg har plukka eit par CDar sjølv, men i bilen min er det namnesyster Eriksen med si tolking av Sønnavindsvalsen som går om att og om att og heime er det Lars Winnerbäck med dom underbara texterna som snurrar i spelaren, og eg veit ikkje om eg er klar for Eject korkje her eller der enda...

Bloggar: Rita-wish-I-was-Eriksen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar